Optisk Berøring II, 2013, Pietrasanta, Italia
Pietrasanta, Italia
Optisk Berøring II
Arbeider i marmor.
Seks år senere er Bubers begrep stadig like relevant for meg.
Å bli berørt er å tre ut av ensomheten; det er å møte noe annet, en annen; berøring som en slags bro – den går, som kjent, i begge retninger, og dermed er grunnlaget for et møte med seg selv, også. For andre er vi et 'du'. Det er ikke like opplagt når møtet skjer mellom ting og mennesker.
I sammenheng med kunst – skulptur, litteratur (som favner vidt, men i denne sammenhengen også sakprosa i tillegg til skjønnlitteratur og poesi), maleri, musikk, dans – kan slike møter – når de er sublime – være som et åndelig eog sjeleig bad, en renselse (katarsis; vi går hjem og kjenner oss rikere, trøstet, kanskje, ikke like alene lenger med det vi grubler og baler med.
Arbeidene i denne utstillingen er i marmor. De er berøringer, streif av noe, et nærvær vi kan være er en del av.
Formene jeg arbeider med, dukker opp igjen og igjen i litt ulike utgaver. De er arkaiske og moderne. Arkaiske i sin primitivitet. Moderne i sitt minimale uttrykk.
Skrift, bilde og form løper sammen.
Form og innhold; ikke bare innhold eller bare form. Benedetto Croce sier innholdet på et vis går opp i formen, og kunst er form før innholdet (ideen) blir en del av formen.
Her er innholdet å bli berørt, å bli sett på et vis – for selv å kunne se, kunne ta imot.
Uttrykket 'Optisk berøring', er hentet fra den tyske filosofen, Martin Bubers bok «Jeg og Du» fra 1923.
