Optisk Berøring III, 2014, Pietrasanta, Italia
Optisk Berøring III
Mennesket trenger trøst. Vi trenger trøst. Det får vi av andre. Å bli berørt er å tre ut av ensomheten; det er å møte noe annet, en annen; berøring som en slags bro – den går, som kjent, i begge retninger, og dermed er grunnlaget for et møte med seg selv, også. For andre er vi et 'du'. Det er ikke like opplagt når møtet skjer mellom ting og mennesker.
I sammenheng med kunst – skulptur, litteratur (som favner vidt, men i denne sammenhengen også sakprosa i tillegg til skjønnlitteratur og poesi), maleri, musikk, dans – kan slike møter – når de er sublime – være som et åndelig eog sjeleig bad, en renselse (katarsis; vi går hjem og kjenner oss rikere, trøstet, kanskje, ikke like alene lenger med det vi grubler og baler med.
Arbeidene i denne utstillingen er i marmor. De er berøringer, streif av noe, et nærvær vi kan være er en del av.
Uttrykket 'Optisk berøring' er hentet fra den tyske filosofen Martin Bubers bok «Jeg og Du» (1923).
I første rekke er sammenstillingen av optikk og berøring iøyenfallende fordi vi i første rekke forbinder berøring med en kroppslig erfart reaksjon på en ytre stimulans.
Det er å få bevissthet om noe annet enn seg selv.
Jeg er opptatt av filosofer som Martin Buber, Paul Ricœur og Emmanuel Levinas.
Sentrale perspektiver er Ansvaret for den Andre i et jeg -du-forhold (Martin Buber), i møtet med den Andre som konstituerende for selvet og etikken (Levinas), og at ’jeget’ blir til/forstår seg selv i samspillet med historien/erfaringen og møtet med de andre - ikke i et enerom (Ricoeur).
Platons kobling av det skjønne og det eksistensielt sanne er riktig. I heldige øyeblikk kan kunst være uttrykk for det.
Jeg er utdannet maler og fransk filolog; jeg lærte å bygge form; det har jeg stor nytte av som billedhugger. En krum linje er ikke en viljeløs strek, men en fast og levende form.
«HULE», hvit marmor
«AVSTANDIG», hvit marmor
«SKROG», hvit marmor
«TEGN», svart marmor
«VERTIKALT TEGN», svart marmor