??
Historien om et kranium og en epleskrott
Historien om et kranium og en epleskrott
Da eplet var spist, ble vi fordrevet ut av den paradisiske tilstanden.
Påkledd, fordi vi var blitt oss bevisst vår nakenhet, ga vi oss i vei.
Porten smekket igjen bak oss.
Alene i vår tosomhet, rullet menneskehetens historie av sted.
Vi ble dødelige. Vi svettet og slet fordi vi måtte arbeide.
Vi sloss, drepte, svek, ødela, mens vi elsket og søkte det gode – men veien til Gud var sådd med torner …
Vi måtte forplante oss for å bestå.
… og slik holder vi på fortsatt.
?
?